Hopp til hovedinnhold

Hvordan et sårt øyeblikk ble starten på en ny reise

Da Lone Evjens bestefar var alvorlig syk og hadde sine siste dager, ba han henne om én ting: å ta videreutdanning. Det ble starten på en reise fylt med faglig utvikling, ny innsikt og et sterkt engasjement for lindrende pleie. Med bakgrunn fra demensomsorg ønsket Lone å lære mer – for å kunne se hele mennesket bak sykdommen. Nå ser hun for seg en framtid der hun kan jobbe på en lindrende avdeling – eller kanskje en dag åpne et eget hospice i Bodø.

Faglig påfyll som gir mening

Lone jobber til daglig på Hovdejordet sykehjem i Bodø – en avdeling for personer med demens, psykiske lidelser og sammensatte behov. – Det kan være krevende med uro og utagering, men også mange gode stunder. Når vi forstår beboerne, får vi det til – det gir meg mye, sier hun.

Gjennom videreutdanningen Kreftomsorg og lindrende pleie – som i dag videreføres som Palliasjon – har hun fått ny kunnskap hun tar rett med seg tilbake i jobben. – Jeg har fått mange flere “knagger” å henge ting på. Det gjør meg tryggere i møte med pasientene og gir nye perspektiver i hverdagen.

Særlig har temaet helhetlig smertelindring engasjert. – Det gir så mye mer mening nå. Det handler om å se hele mennesket, også i møte med smerte og sorg. Det er noe jeg brenner for, og jeg ønsker å jobbe videre med dette – kanskje i en lindrende avdeling.

Krevende – men mulig

Ved siden av full jobb har Lone vært tydelig på prioriteringene sine. – Jeg har skrevet refleksjoner rett etter samlinger, mens alt fortsatt er ferskt, og forberedt meg grundig på forhånd. Jeg har også jevnlig gått gjennom og finpusset notatene mine. Skjønnlitteratur har fått vente – studiet har kommet først.

– Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som har gitt permisjon med lønn til samlinger og eksamen. Og det må også sies: Når undervisningen er så god, og lærerne formidler på en måte som virkelig treffer, lærer vi utrolig mye. Det har gjort hele forskjellen.

Et unikt klassemiljø

– Det har vært helt fantastisk å være student i denne klassen. Vi har hatt et godt og trygt miljø – og jeg vil spesielt takke Ellen Halvorsen. Hun har delt kunnskap, historier og musikk med oss, og gjort teorien levende. Det er nesten trist at vi snart er ferdige, sier Lone.

Selv om ikke alle studentene har møtt hverandre fysisk, har det blitt knyttet bånd. – Vi har hatt god kontakt og prater allerede om å møtes etter at studiet er ferdig. Det sier noe om fellesskapet vi har hatt.

En drøm om å gjøre en forskjell

Lone ser ikke bare på utdanningen som et faglig løft, men også som starten på noe nytt. – På sikt håper jeg å jobbe med lindrende pleie. Den store drømmen? Å starte et hospice i Bodø. Det er mange steg dit, men studiet har gitt meg tro på at det er mulig.

Anbefalingen er klar

– Ta utdanningen. Ikke vent. Bare gjør det. Du vil ikke angre.

Les mer om utdanningen her: Palliasjon