«Takk for at du ikke ga meg opp»

Vibeke er 37 år, mamma til fem gutter og har bakgrunn fra arbeid i barneskolen, både som assistent, lærervikar og i arbeid med barn som trenger ekstra støtte. I tillegg har hun engasjert seg frivillig med barn og unge. Nysgjerrigheten på hvorfor mennesker reagerer som de gjør, har fulgt henne lenge.

– Hvorfor reagerer vi forskjellig på de samme situasjonene? Hvorfor klarer noen å be om hjelp, mens andre gjør alt de kan for å skjule at de strever? Og hvorfor blir enkelte mennesker møtt med forståelse, mens andre så raskt blir møtt med fordommer?

Det er spørsmål Vibeke har vært opptatt av lenge, både gjennom erfaringene sine og i møte med barn og unge.

– Når et barn blir sint, trekker seg unna eller strever med å finne sin plass, tenker jeg ofte: Hva er det egentlig dette barnet forsøker å fortelle oss?

Valgte en utdanning der mennesket sto i sentrum

Da Vibeke skulle velge utdanning, var det viktig for henne å finne et sted der hun kjente seg igjen i verdiene.

– Jeg ønsket meg en utdanning hvor mennesket sto i sentrum. Ikke bare diagnoser, utfordringer og tiltak, men også verdighet, respekt og forståelse.

Hun opplevde at Fagskolen Diakonova traff noe som allerede var viktig for henne, samtidig som det var avgjørende at utdanningen kunne kombineres med familieliv og jobb.

– Det måtte være realistisk å gjennomføre i en hektisk hverdag, men jeg var også fast bestemt på at jeg skulle få det til.

Vibeke startet med Psykisk helsearbeid og rusarbeid fordi hun ønsket å forstå mer av menneskene bak rusproblematikken.

– Jeg ønsket ikke bare å forstå hva rus gjør med mennesker, men hvorfor rus noen ganger blir en måte å håndtere livet på.

Senere valgte hun å bygge videre med Psykisk helse barn og unge. For henne henger områdene tett sammen.

– Vi formes gjennom oppveksten, relasjonene våre og erfaringene vi bærer med oss. Jeg ønsket å forstå mer av hva som ligger bak atferden, særlig hos barn og unge.

Fra magefølelse til faglig trygghet

Utdanningene har gitt Vibeke teori og begreper hun kan bruke i arbeidshverdagen, men også gjort henne mer bevisst på egen rolle.

– Jeg har fått et faglig språk for mye av det jeg tidligere bare kjente på som en magefølelse. Jeg har også blitt mer bevisst på hvordan jeg kommuniserer, og hvor mye måten vi møter et menneske på kan bety.

I dag jobber hun som miljøterapeut i skolen, der hun får bruke mye av det hun har lært i møte med barn med ulike behov og utfordringer. For Vibeke har utdanningene dermed allerede fått betydning for arbeidshverdagen.

Fordypet seg i rus og skam

Et tema Vibeke fordypet seg i under Psykisk helsearbeid og rusarbeid, var skam hos mennesker med rusproblemer. I fordypningsoppgaven undersøkte hun hvordan skam kan oppstå, og hvordan den kan gjøre det vanskeligere både å søke og ta imot hjelp. Hun intervjuet mennesker som delte egne erfaringer, og møtene satte spor.

– Jeg hørte historier om hvordan mennesker over tid kan begynne å se på seg selv som mindre verdifulle fordi de blir møtt med avvisning, mistillit eller fordømmelse.

Arbeidet med temaet førte også til at hun fikk holde foredrag om rus og skam sammen med Petter Nyquist under et besøk ved Fagskolen Diakonova. Det ble en erfaring som vekket lysten til å formidle mer.

– Det var stort å få stå der og formidle noe jeg hadde jobbet så mye med. Jeg oppdaget hvor mye jeg liker å formidle kunnskap, skape refleksjon og utfordre noen av holdningene vi har til mennesker som strever.

Lærer av både fagfolk og medstudenter

Noe av det Vibeke har satt mest pris på i utdanningene, er når teorien kobles tett på virkeligheten. Hun trekker særlig frem undervisning der studentene får diskutere, stille spørsmål og møte mennesker som deler egne historier. Praksisperioden hos Blå Kors, Berørt av rus, ble også viktig.

– Det er i møtet mellom teori, erfaring og menneskelige historier at den viktigste læringen skjer.

Hun har også satt pris på lærere som gir rom for studentenes egne erfaringer og samtidig utfordrer dem med nye perspektiver.

– Som voksen student kommer man ikke inn i klasserommet som et blankt ark. Vi har alle med oss noe fra livet. For meg handler god undervisning heller ikke bare om å få bekreftet det jeg allerede tenker, men om å bli presentert for nye perspektiver og kanskje måtte revurdere noen av mine egne.

Også medstudentene har vært en viktig del av læringen. Ulike erfaringer, meninger og perspektiver har gitt diskusjoner som har fått henne til å se ting på nye måter.

Kombinerer jobb, familie og utdanning

Med fem barn, jobb og utdanning har hverdagen til tider vært hektisk. Oppgaver har blitt skrevet sent på kvelden, og Vibeke har måttet prioritere hardt underveis.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det har krevd noe, både av meg og familien min. Men samtidig har jeg hatt veldig lyst til å lære dette.

Hun synes også det har vært fint at barna har fått se henne sette seg et mål og gjennomføre noe hun virkelig ønsket.

– Jeg tror det er noe fint i at barna mine har fått se at mamma også kan sette seg mål og gjennomføre noe hun virkelig ønsker. Jeg håper de tar med seg at man aldri blir for gammel til å lære, utvikle seg eller våge å gå en ny vei.

Vil jobbe mer forebyggende

På sikt ønsker Vibeke å arbeide enda tettere med ungdom, gjerne i videregående skole, psykisk helseteam eller oppsøkende arbeid. Særlig er hun opptatt av forebygging og av å komme tidlig inn før utfordringer rekker å vokse seg større.

En erfaring fra arbeidet hennes har blitt sittende igjen, og sier kanskje mest om hva hun ønsker å ta med seg videre. En ungdom sa en gang til henne:

– Takk for at du ikke ga meg opp.

For Vibeke rommer den korte setningen mye av det relasjonsarbeid handler om.

– Det handler ikke alltid om de store tiltakene eller de perfekte ordene. Noen ganger handler det om å møte opp igjen og bli værende, også når det er vanskelig.

Les mer om utdanningene Vibeke tok. 

• Psykisk helsearbeid og rusarbeid
• Psykisk helse barn og unge