Petter Nyquist møtte studentene: "Det er forskjell på å bli prata til og prata med"
Hvordan møter vi mennesker som over tid har opplevd stigma, utenforskap og svik? Da Petter Nyquist, kjent som Petter Uteligger, besøkte studentene i Psykisk helsearbeid og rusarbeid, handlet samtalen om skam, relasjoner og betydningen av å være et menneske som faktisk blir værende.

– Jeg har hatt en sang i hodet den siste uken: Kanskje kommer kongen. Vi fikk det til, og i dag er Petter her!
Slik ønsket lærer Eva Angell Petter Nyquist velkommen til det digitale klasserommet. Studentene i Psykisk helsearbeid og rusarbeid hadde den siste tiden arbeidet med blant annet miljøterapeutiske prinsipper, stigma og hvordan mennesker kan oppleve å bli satt utenfor fellesskapet.
Besøket hadde også en helt spesiell forhistorie.
Tidligere student Vibeke skrev fordypningsoppgave om skam, og tok i den forbindelse kontakt med Petter Nyquist. Nå var også hun tilbake i klasserommet for å dele erfaringene sine med dagens studenter.
Når skammen blir en del av selvbildet
Vibeke fortalte at interessen for temaet oppstod gjennom møter med mennesker som bar på mange av de samme følelsene.
– De følte at de ikke var verdt noe. De skammet seg over valgene de hadde tatt, og over at de ikke hadde fått til det de opplevde at alle andre fikk til.
Hun trakk fram forskjellen mellom skyld og skam.
– Skyld handler om noe du har gjort. Skam går på selvfølelsen. Hvis andre ser på deg på en bestemt måte lenge nok, kan du etter hvert bli overbevist om at det er slik du er.
For mennesker som lever med rusproblemer eller andre store utfordringer kan også tidligere erfaringer med hjelpeapparatet påvirke viljen til å søke hjelp igjen.
Petter Nyquist kjenner dette igjen fra menneskene han har møtt gjennom mange år.
– Mange blir møtt med fordommer framfor forståelse.
Han fortalte blant annet om hvordan språk og måten mennesker blir omtalt på, kan påvirke følelsen av egen verdi. Som eksempel viste han til en tidligere avisoverskrift om kommunale boliger: «Her bosettes problemer.» Hva gjør det med et menneske å bli omtalt som et problem?
For Petter handler mye om å se personen bak livssituasjonen.
– Vi må akseptere og tolerere de menneskene på lik linje med andre mennesker.
Å ha noe meningsfullt å gå til
Samtalen beveget seg videre til fellesskap og mestring.
Studentene spurte blant annet om TV-serien Kommandosentralen for gode gjerninger, der mennesker med ulike livserfaringer gikk sammen om å hjelpe andre.
Petter fortalte hvordan deltakerne støttet hverandre, og hvordan opplevelsen av å mestre noe kunne åpne døren til nye aktiviteter og prosjekter.
– En av de tingene som går igjen, er betydningen av å ha noe meningsfullt å gå til. Det gir mestringsfølelse, relasjoner og følelsen av å være til nytte.
Læreren, Eva Angell, trakk fram at mennesker kan sitte på store ressurser som det kan være vanskelig å få øye på når rus eller andre utfordringer fyller mye av livet.
Det å finne fram til disse ressursene igjen kan derfor være en viktig del av arbeidet.
– Tid kan du ikke effektivisere
Et tema studentene stadig vendte tilbake til, var relasjoner. Petters råd var konkret:
– Vis at du bryr deg om folk. At du er oppriktig. Tid kan du ikke effektivisere.
For mennesker som mange ganger har opplevd at andre forsvinner ut av livet deres, kan tillit ta lang tid å bygge.
– De må se at du dukker opp. Man må være der over tid.
Vibeke fortalte om en person hun hadde møtt som senere sa til henne:
– Takk for at du ikke ga meg opp.
Hun mener det er avgjørende å møte mennesker der de befinner seg.
– Det handler ikke alltid om at de ikke vil ha hjelp. Kanskje tør de ikke å stole på deg ennå. De kan være vant til svik, til negativitet og til aldri å være førsteprioritet.
Hvem står i sirkelen rundt deg?
Petter fortalte om Svein, som mange ble kjent med gjennom TV-serien Petter Uteligger.
I starten av relasjonen kunne kanskje Petter selv bli opptatt av å fortelle Svein hva han burde gjøre annerledes. På et tidspunkt fikk han tydelig beskjed. Svein ba ham se for seg en sirkel rundt et menneske.
For mange vil menneskene i denne sirkelen være venner, familie og kollegaer. Rundt Svein var det i stor grad representanter fra hjelpeapparatet, blant annet Nav og ruskonsulent.
Og mange av dem hadde ett budskap til ham: Du må gjøre noe annerledes.
– Da sier jeg ‘fuck off’ og trekker meg ut av sirkelen, fortalte Petter at Svein hadde sagt.
Erfaringen lærte ham noe viktig:
– Det er forskjell på å bli prata til og prata med.
For studentene ble historien en konkret påminnelse om noe som står sentralt i utdanningen: Faglig kunnskap er viktig, men måten man møter et annet menneske på kan være avgjørende for om det blir mulig å bygge tillit.
Petter understreket at tillit ikke nødvendigvis skapes gjennom store tiltak. Den bygges over tid, gjennom kontinuitet og ved å vise at man faktisk bryr seg.
Og kanskje aller viktigst: ved å se mennesket, ikke bare utfordringene det lever med.